Kjære Vilde

Oslo 7. februar 2022

Kjære Vilde,

[…] jeg begynner med noen ord, en linje. Denne, for eksem­pel:

samle og spre

Jeg husker ikke hvor den kommer fra. Kanskje militær­teori, troppe­forma­sjon. […] Det er både et impera­tiv og en be­skrivelse av hvor­dan jeg arbei­der. Jeg samler på ord og ut­sagn, jeg skri­ver dem ned på små papir­biter og sprer dem ut­over bordet. Jeg flytter dem rundt, jeg prø­ver ut for­skjellige kom­bina­sjoner, jeg plas­serer dem under hver­andre, ved siden av hver­andre, jeg samler dem i av­delinger, og før eller siden har jeg kan­skje skrevet en liten bok. Jeg har skrevet alle bøkene til England For­lag på denne måten, og to bøker til det svenske for­laget Chateaux. […]

Jeg har utgitt to større samlinger, Dron­ning av England og Britisk mu­seum, begge på Kolon For­lag. Pro­ses­sen er den samme, bare med større en­heter. Jeg sprer små bøker ut­over gulvet, og bilder og brev og andre tekster, og flytter dem rundt. […]

Det hender at jeg publiserer noen linjer i tids­skrifter, kanskje linjer som ennå ikke har funnet sin plass i en bok. Disse to lin­jene, for eksem­pel, ble først trykket på svensk, på samme side i tids­skriftet Slot:

et barn bærer frem et barn

hvorfor er det vakkert

De ble senere trykket på hvert sitt opp­slag i boken Klokkene, som den første av bokens tre deler. Jeg setter all­tid lin­jene på høyre­sider og lar bak­sidene, venstre­sidene, stå tomme. Lin­jene iso­leres, og blikket kan hvile, mens tan­kene vandrer. […]

Det hender også at jeg plukker ut noen linjer av en bok og publiserer dem som en selv­stendig tekst. Det fer­dige verket finnes ikke. Disse to lin­jene, for eksem­pel, er tryk­ket på hvert sitt oppslag i boken Tre bøker, som den siste av bokens tre deler:

de store ordene

tilgi dem

De ble først trykket som en selv­stendig tekst på fransk, i tids­skriftet Pension Victoria, og der­etter på norsk i anto­logien Gruppe 10, slik:

DE STORE ORDENE

tilgi dem

Merk de store bokstavene – de store ord­ene, simpelt­hen – den første lin­jen er nå en tittel. Jeg tenker på hva det gjør med med de to linjene. […]

Noen linjer står kanskje best for seg selv. Denne, for eksem­pel:

poesiens kvern maler langsomt

Jeg har trykket den på brevark, postkort, klistre­merker. Denne linjen har jeg bare trykket på bord­kort:

reformasjonen begynner

[…] Bordkortene kan brukes til å skrive med, lin­jene kan flyttes rundt og kom­bi­neres på mange måter. Post­kortene også, for så vidt, hvis bordet er stort nok. […]

Jeg har også trykket bøker med bare én linje, i til­legg til en tittel. London, for eksem­pel, med denne linjen:

en papirbåt brenner på elven

Jeg har kalt den en arbeids­beskrivelse, og jeg har satt fyr på papirbåter og satt dem ut på elver, men aldri på Themsen.

Håndtak er et annet eksem­pel, med denne linjen:

et håndtak i form av en springende hjort

Dette kunne også være en arbeids­beskrivelse, noen kan lage eller kan ha laget et slikt hånd­tak. Mitt ut­gangs­punkt var ikke en ting, men et eksem­pel i en ordbok:

et dørhåndtak formet som et løvehode

[…] Jeg skriver ofte om, slik som over. Fore­leggene er ofte gamle, og de kan være mer eller mindre åpen­bare – “poesiens kvern maler lang­somt”, for eksem­pel, er en om­skrivning av et gammelt ord­språk, “Guds kvern maler lang­somt”, av ukjent opp­hav. Andre linjer er regel­rette sitater, selv om de kan­skje ikke frem­står som det – “tilgi dem”, for eksem­pel, er et sitat av Jesus på korset (Lukas 23,34). […]

Fire vegger er et tredje eksem­pel, med denne linjen:

bildene henger i hagen

Tittellinjen har fulgt meg lenge. Jeg trykket den først på bord­kort, der­etter på store ark til en ut­stilling, der­etter post­kort, før den til slutt endte opp som tittelen på min andre bok til det sven­ske for­laget Chateaux. Jeg har skre­vet to bøker til deres tur­kise serie, en bok­serie med strenge for­male og mate­rielle rammer. Utgangs­punktet er trykk­arket, 25 x 40 cm, brettet to ganger, til en ube­skåret bok på åtte sider.

Jeg oversatte boken til svensk for å unngå for­virring, jeg vil at lin­jene skal være så klare og umiddel­bare som mulig. Min første bok i samme serie, Det ferdige verkets skjønnhet, er lett for­ståelig for sven­ske lesere og derfor ikke over­satt. Jeg over­satte den første boken til fransk, og Andreas Vermehren Holm over­satte den til dansk. Den danske ut­gaven er en ordi­nær, rygg­stiftet bok ut­gitt på For­laget Virkelig i serien Bestiarium. Den franske ut­gaven er et trykk­ark uten omslag, utgitt av Victoria Xardel som et supp­lement til tids­skriftet L’usage. Jeg nevner disse to, Andreas og Victoria, fordi arbeidet deres er viktig for meg. Jeg har aldri møtt Victoria, men vi har skrevet til hver­andre lenge, og jeg tenker all­tid på henne når jeg setter meg ned med papir­bitene mine. […]

De to bøkene til Chateaux er trykket i sam­lingen Britisk mu­seum, en ordi­nær, tråd­heftet bok, som tar opp i seg tekstene på en annen måte enn ori­gi­nal­utgavene. Noe blir borte, sam­tidig som nye sammen­henger oppstår. Et brev kan kaste lys over en bok, for eksem­pel, eller noen løs­revne linjer. […]

Jeg gjen­utga de to bøkene i sin opp­rinnelige form, som to ark brettet til to bøker, på England For­lag i fjor. Samle­tittelen er To bøker, og ut­givel­sen ble min julehilsen til venner og be­kjente. Jeg sender tin­gene mine til kjente og ukjente i posten, og det hender ofte at jeg får noe tilbake. […]

J.

Referanser

• London (4 sider, England Forlag, Oslo 2009)
• Tre bøker (24 sider, England Forlag, Oslo 2010)
• Pension Victoria 12 (4 sider, Venezia 2010)
• Gruppe 10 (224 sider, Kolon Forlag, Oslo 2010)
• Dronning av England (152 sider, Kolon Forlag, Oslo 2011)
• Det ferdige verkets skjønnhet (8 sider, Turkosa serien 1, Chateaux, Stockholm 2013)
• La beauté de l’œuvre finie (8 sider, overs. Jørn H. Sværen, L’usage 5, Corbières 2013)
• Slot 9 (8 sider, Stockholm 2015)
• Håndtak (4 sider, England Forlag, Oslo 2015)
• Det færdige værks skønhed (8 sider, overs. Andreas Vermehren Holm, Bestiarium, Forlaget Virkelig, København 2016)
• Queen of England (152 sider, overs. Jørn H. Sværen, Black Square Editions, New York 2017)
• Fyra väggar (8 sider, overs. Jørn H. Sværen, Turkosa serien 13, Chateaux, Stockholm 2019)
• Klokkene (24 sider, England Forlag, Oslo 2019)
• Britisk museum (168 sider, Kolon Forlag, Oslo 2020)
• To bøker (2 x 8 sider, England Forlag, Oslo 2021)

Tekst av Jørn H. Sværen. Først publisert under tittelen “A letter from Jørn H. Sværen” på nettstedet Scrypth, 23. april 2022. Fotografier av Vidar M. S. Husby, unntatt papirbåten, fotografert av Thomas Kvam.