Kjære Vilde

Oslo 7. februar 2022

Kjære Vilde,

[…] jeg begynner med noen ord, en linje. Denne, for eksem­pel:

samle og spre

Jeg husker ikke hvor den kommer fra. Kanskje militær­teori, troppe­forma­sjon. […] Det er både et impera­tiv og en be­skrivelse av hvor­dan jeg arbei­der. Jeg samler på ord og ut­sagn, jeg skri­ver dem ned på små papir­biter og sprer dem ut­over bordet. Jeg flytter dem rundt, jeg prø­ver ut for­skjellige kom­bina­sjoner, jeg plas­serer dem under hver­andre, ved siden av hver­andre, jeg samler dem i av­delinger, og før eller siden har jeg kan­skje skrevet en liten bok. Jeg har skrevet alle bøkene til England For­lag på denne måten, og to bøker til det svenske for­laget Chateaux. […]

Jeg har utgitt to større samlinger, Dron­ning av England og Britisk mu­seum, begge på Kolon For­lag. Pro­ses­sen er den samme, bare med større en­heter. Jeg sprer små bøker ut­over gulvet, og bilder og brev og andre tekster, og flytter dem rundt. […]

Det hender at jeg publiserer noen linjer i tids­skrifter, kanskje linjer som ennå ikke har funnet sin plass i en bok. Disse to lin­jene, for eksem­pel, ble først trykket på svensk, på samme side i tids­skriftet Slot:

et barn bærer frem et barn

hvorfor er det vakkert

De ble senere trykket på hvert sitt opp­slag i boken Klokkene, som den første av bokens tre deler. Jeg setter all­tid lin­jene på høyre­sider og lar bak­sidene, venstre­sidene, stå tomme. Lin­jene iso­leres, og blikket kan hvile, mens tan­kene vandrer. […]

Det hender også at jeg plukker ut noen linjer av en bok og publiserer dem som en selv­stendig tekst. Det fer­dige verket finnes ikke. Disse to lin­jene, for eksem­pel, er tryk­ket på hvert sitt oppslag i boken Tre bøker, som den siste av bokens tre deler:

de store ordene

tilgi dem

De ble først trykket som en selv­stendig tekst på fransk, i tids­skriftet Pension Victoria, og der­etter på norsk i anto­logien Gruppe 10, slik:

DE STORE ORDENE

tilgi dem

Merk de store bokstavene – de store ord­ene, simpelt­hen – den første lin­jen er nå en tittel. Jeg tenker på hva det gjør med de to linjene. […]

Noen linjer står kanskje best for seg selv. Denne, for eksem­pel:

poesiens kvern maler langsomt

Jeg har trykket den på brevark, postkort, klistre­merker. Denne linjen har jeg bare trykket på bord­kort:

reformasjonen begynner

[…] Bordkortene kan brukes til å skrive med, lin­jene kan flyttes rundt og kom­bi­neres på mange måter. Post­kortene også, for så vidt, hvis bordet er stort nok. […]

Jeg har også trykket bøker med bare én linje, i til­legg til en tittel. London, for eksem­pel, med denne linjen:

en papirbåt brenner på elven

Jeg har kalt den en arbeids­beskrivelse, og jeg har satt fyr på papirbåter og satt dem ut på elver, men aldri på Themsen.

Håndtak er et annet eksem­pel, med denne linjen:

et håndtak i form av en springende hjort

Dette kunne også være en arbeids­beskrivelse, noen kan lage eller kan ha laget et slikt hånd­tak. Mitt ut­gangs­punkt var ikke en ting, men et eksem­pel i en ordbok:

et dørhåndtak formet som et løvehode

[…] Jeg skriver ofte om, slik som over. Fore­leggene er ofte gamle, og de kan være mer eller mindre åpen­bare – “poesiens kvern maler lang­somt”, for eksem­pel, er en om­skrivning av et gammelt ord­språk, “Guds kvern maler lang­somt”, av ukjent opp­hav. Andre linjer er regel­rette sitater, selv om de kan­skje ikke frem­står som det – “tilgi dem”, for eksem­pel, er et sitat av Jesus på korset (Lukas 23,34). […]

Fire vegger er et tredje eksem­pel, med denne linjen:

bildene henger i hagen

Tittellinjen har fulgt meg lenge. Jeg trykket den først på bord­kort, der­etter på store ark til en ut­stilling, der­etter post­kort, før den til slutt endte opp som tittelen på min andre bok til det sven­ske for­laget Chateaux. Jeg har skre­vet to bøker til deres tur­kise serie, en bok­serie med strenge for­male og mate­rielle rammer. Utgangs­punktet er trykk­arket, 25 x 40 cm, brettet to ganger, til en ube­skåret bok på åtte sider.

Jeg oversatte boken til svensk for å unngå for­virring, jeg vil at lin­jene skal være så klare og umiddel­bare som mulig. Min første bok i samme serie, Det ferdige verkets skjønnhet, er lett for­ståelig for sven­ske lesere og derfor ikke over­satt. Jeg over­satte den første boken til fransk, og Andreas Vermehren Holm over­satte den til dansk. Den danske ut­gaven er en ordi­nær, rygg­stiftet bok ut­gitt på For­laget Virkelig i serien Bestiarium. Den franske ut­gaven er et trykk­ark uten omslag, utgitt av Victoria Xardel som et supp­lement til tids­skriftet L’usage. Jeg nevner disse to, Andreas og Victoria, fordi arbeidet deres er viktig for meg. Jeg har aldri møtt Victoria, men vi har skrevet til hver­andre lenge, og jeg tenker all­tid på henne når jeg setter meg ned med papir­bitene mine. […]

De to bøkene til Chateaux er trykket i sam­lingen Britisk mu­seum, en ordi­nær, tråd­heftet bok, som tar opp i seg tekstene på en annen måte enn ori­gi­nal­utgavene. Noe blir borte, sam­tidig som nye sammen­henger oppstår. Et brev kan kaste lys over en bok, for eksem­pel, eller noen løs­revne linjer. […]

Jeg gjen­utga de to bøkene i sin opp­rinnelige form, som to ark brettet til to bøker, på England For­lag i fjor. Samle­tittelen er To bøker, og ut­givel­sen ble min julehilsen til venner og be­kjente. Jeg sender tin­gene mine til kjente og ukjente i posten, og det hender ofte at jeg får noe tilbake. […]

J.

Referanser

• London (4 sider, England Forlag, Oslo 2009)
• Tre bøker (24 sider, England Forlag, Oslo 2010)
• Pension Victoria 12 (4 sider, Venezia 2010)
• Gruppe 10 (224 sider, Kolon Forlag, Oslo 2010)
• Dronning av England (152 sider, Kolon Forlag, Oslo 2011)
• Det ferdige verkets skjønnhet (8 sider, Turkosa serien 1, Chateaux, Stockholm 2013)
• La beauté de l’œuvre finie (8 sider, overs. Jørn H. Sværen, L’usage 5, Corbières 2013)
• Slot 9 (8 sider, Stockholm 2015)
• Håndtak (4 sider, England Forlag, Oslo 2015)
• Det færdige værks skønhed (8 sider, overs. Andreas Vermehren Holm, Bestiarium, Forlaget Virkelig, København 2016)
• Queen of England (152 sider, overs. Jørn H. Sværen, Black Square Editions, New York 2017)
• Fyra väggar (8 sider, overs. Jørn H. Sværen, Turkosa serien 13, Chateaux, Stockholm 2019)
• Klokkene (24 sider, England Forlag, Oslo 2019)
• Britisk museum (168 sider, Kolon Forlag, Oslo 2020)
• To bøker (2 x 8 sider, England Forlag, Oslo 2021)

Tekst av Jørn H. Sværen. Først publisert under tittelen “A letter from Jørn H. Sværen” i nettidsskriftet Scrypth, 23. april 2022. Fotografier av Vidar M.S. Husby, unntatt papirbåten, fotografert av Thomas Kvam.